Découvrez la vidéo Grieg Våren Last Spring Letzter Frühling Le printemps Григ Последняя весна Lisitsa de ValentinaLisitsa sur Le Fil YouTube de Piano Partage.
Grieg Two Elegiac Melodies Op 34 "Siste vår" in the author's arrangement for piano solo
Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma;
Heggen med Tre som der Blomar var paa eg atter saag bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen at sjaa fraa Landet at fljota,
Snjoen at braana, og Fossen i Aa at fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong fekk skoda med blomar eg seier hei
enno eg høyrde at Vaarfuglen song mot Sol og mot Sumar.
Enno ein Gong den Velsignad eg fekk, at Gauken eg høyrde,
enno ein Gong ut paa Aakren eg gjekk, der Plogen dei kjøyrde.
Enno ein Gong fekk eg skoda meg varm paa Lufti og Engi;
Jordi at sjaa som med lengtande Barm at sukka i Sængi.
Vaarsky at leika der til og ifraa, og Skybankar krulla,
so ut av Banken tok Tora til slaa og kralla og rulla.
Saagiddren endaa meg unntest at sjaa paa Vaarbakken dansa.
Fivreld at floksa og fjuka ifraa, der Blomar seg kransa.
Alt dette Vaarliv eg atter fekk sjaa, som sidan eg miste.
Men eg er tungsam og spyrja meg maa: tru det er det siste?
Lat det so vera: Eg myket av Vænt i Livet fekk njota.
Meire eg fekk en eg havde fortent, og Alting maa trjota.
Eingong eg sjølv i den vaarlege Eim, som mettar mit Auga,
eingong eg der vil meg finna ein Heim og symjande lauga.
Alt det som Vaaren imøte meg bar, og Blomen eg plukkad',
Federnes Aander eg trudde det var, som dansad' og sukkad'.
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Vaaren ei Gaata;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktest at graata.
Dieu m'a permis de revoir le printemps,
L'hiver mis en fuite;
Et j'ai pu voir de nouveau reverdir
Les arbres en feuilles!....
Dieu m'a permis de revoir une fois
La glace et la neige
Fondre avec bruit et changer en torrent
Le lit des rivières;
J'ai de nouveau contemplé dans les prés
Les fleures printanières,
J'ai de nouveau entendu dans les bois
Les chants d'espérance!
Dieu m'a permis de revoir le soleil
Chauffer la prairie,
Où voltigeaient les légers papillons
Sur tous les calices!....
Mais le printemps à son tour disparu
Me laisse tout triste.
Vais-je une fois voir encor revenir
Ces jours de délices?
Tous les bonheurs en ce monde ont leur fin,
Ma vie eut ses charmes.
Puisqu'ici-bas j'eus ma part de bienfaits,
Pourquoi me plaindrai-je?
Ja, noch einmal ist das Wunder geschehn,
das Glück mit beschieden,
wieder in all seiner Wonne zu sehn
den Frühling hienieden!
Durfte noch einmal beseliget schaun
den Winter zertauen,
lieblich die Seen und die Ströme erblaun,
ergrünen die Auen.
Hören noch einmal, des Morgens erwacht,
Schalmeien erklingen,
einmal noch hören, entschlummernd zur Nacht,
die Nachtigall singen.
Schöner, als jemals zuvor ich es sah,
bedünkt mich das Blühen,
schön, wie die Sonne dem Untergang nah
im letzten Erglühen.
Düfte der Blumen, sie hauchen so süß,
so lind wehn die Lüfte,
gleich als ob fernher ihr Atem schon grüß
von jenseits der Grüfte.
Wandle, als träte mein zagender Schritt
nicht irdische Matten,
zöge im Fluge der Wolken schon mit,
ein seliger Schatten.
Yes, once again
winter’s face would I see
to Spring’s glory waning,
whitethorn outspreading
its clusters so free
in beauty enchaining.
Once more behold
from the earth day by day
the ice disappearing,
snow melting fast and
in thunder and spray
the river, careering.
Emerald meadows, your flow’rets I’ll spy
and hail each new comer;
listen again to the lark in the sky
who warbles of summer.
Glittering sunbeams
how fain would I watch
on bright hillocks glancing,
butterflies seeking
from blossoms to snatch
their treasures while dancing.
Spring’s many joys
once again would I taste
ere fade they forever.
But, heavy-hearted, I feel that I haste
from this world to sever.
So be it then! yet in Nature so fair
much bliss I could find me;
over and past is my plentiful share,
I leave all behind me.